En delikatesse

                    Tekslehogget, Flesberg/Rollag

Når du kjører fylkesvei 2822 mellom Lyngdal og Sandsbråten, kan du nord for veien ikke unngå å se en formidabel, oppstikkende liktorn som det siste isdekket over Norge ikke klarte å klippe av; en mange hundre meter høy geysir av stein, om du heller foretrekker den sammenlikningen.

Det er et syn som tiltvinger seg oppmerksomhet og skaper interesse. Det du har sett, er Tekslehogget. Navnet alene fenger. ‘Tekslehogget’ er rett og slett en delikatesse på enhver onomastikers lunsjbord. For sikkerhets skyld: En onomastiker er på fint språk en navneforsker, en navnetyder.

Fra toppen, 721 luftige meter over havet og 367 meter over Haugesjø, er det i klarvær fri og frank utsikt til den nærmeste geografi i både Flesberg og Rollag ettersom grensen mellom de to kommunene krysser toppen på tvers. Til topps er det grei sti fra sørsiden. Håkon var lokalkjent og tok oppgaven som turleder for Børre og meg en septemberdag i 2020. Vi hadde lest oss opp på ulike tolkningsforslag og tok disse med oss dit opp for at høyden kanskje kunne gi det nødvendige klar- og vidsyn.

 

Teigsila

Udiskutabelt er det at første leddet Teksle er navnet på gårder ved foten av kolossen. Lokalhistorikeren Sigurd Vinger starter et tolkningsforsøk av navnet med å ta utgangspunkt i tingboka for Flesberg, der gården i 1666 temmelig konsekvent er skrevet ’Teigselle’, og mener at ordet opprinnelig var Teigsila, som han antar var et tidlig navn på Tekslebekken. Dette fordi ordet sil er en gammel norsk betegnelse for et sted der elv renner stille. (Jf. Hemsil, Trysil.) Teig(r) mener han er samme ledd som andre ledd i Hårteigen, og forklarer det som ’merke, tegn’ (ty. zeigen). Teigsila skulle dermed bety ’den stilleflytende bekken under åstoppen som er et landemerke’. – Denne tolkningen har mye for seg, fordi gården Nord-Teksle og Teksleåsen ligger tett på ei myr det er en bekk flyter stille gjennom ei myr.

 

Heller ‘tverrøks’

Men Seksjon for namnegransking ved Universitetet i Oslo lite fornøyd og mener tolkningen bygger på for mange løst funderte forutsetninger. I stedet vises det til Norske Gaardnavne, bd. 5 hvor det heter at gårdsnavnet er etter et antatt elvenavn Teksla, som er dannet av þexla ‘tverrøks’. Det er ei øks der bladet står på tvers av skaftet. Den ble brukt til teksling, det vil si uthuling av trau og liknende. Javel, men er det svaret på hvorfor steinkolossen heter som den gjør?

 

Sette tennene i delikatessen

Neppe, for først nå er tiden inne til å sette tennene i delikatessen og stille de skarpe spørsmålene. Når ble tverrøkser kjent for folk i området, og dermed tatt i bruk som et navneelement? Når ble gården Teksle ryddet og navngitt? Hvorfor ga ei tverrøks navn til en bekk/elv, til en gård, til en fjellrygg? Kunne bekken/elva opprinnelig ha hatt et annet navn først, for deretter å få Teksle-navnet? Hadde bekken/elva fått navnet sitt da gården/fjellryggen ble navnet? Et utall spørsmål kan stilles om den kronologiske rekkefølgen på navnekonstruksjonene. Hadde vi kjent denne rekkefølgen, ville mye vært klarere.

 

Hogget

Kan ‘Hogget’ være en håndsrekning? Dette leddet finnes i svært mange sammensetninger i stedsnavn i Buskerud. Filologen Oddvar Foss skrev i sin tid at ordet betegner ”egentlig den loddrette veggen på den ene sida av en fjelltopp, men utvidet til å betegne hele toppen, som er den høgeste i bygda,” når han i en avhandling omtaler og tolker navnet Myrehogget (707 moh.). I Buskerud finnes mange eksempler, så som Hoggsfjell (Nedre Eiker), Hoggvarden (Modum), Fosshogget (Ringerike) og Tverrhogget (Hol).

 

En sammenlikning

Forutsetter vi at økser med den betegnelsen var tidlig kjent i området, og at -hogget er blitt hektet på, kan en sammenheng mellom øksa og hogget synes naturlig. En har økser for å hogge med. Tenkte de gamle seg at den bratte bergveggen var avhogd med øks? ‘Teksle-av-hogget’? Men det kan også være noe annet her: Våre forfedre var dyktige til å sette navn på steder ved hjelp av sammenlikninger, særlig med menneskers kroppsdeler, men også annet som var godt kjent for folk og som dermed ga god forståelse i den overførte betydning. Kanskje var det bare sånn at den bratte bergveggen liknet på et tverrstilt økseblad?

«Kanskje Teksle opphaveleg var namn på det bratte fjellet som på grunn av forma var samanlikna med ei teksle. Då ein gard vart rydda ved fjellet, vart garden etter kvart også kalla Teksle. Namnet Tekslehogget er såleis anten brukt om den brattaste delen av fjellet, eller om heile fjellet for å skilje garden frå fjellet. Eg foreslår at garden Teksle har fått namn etter fjellet kalla *Teksla.» [* betyr at navnet ikke har skriftlig belegg.] Det siterte er tenkt og skrevet av en dreven onomastiker, tidligere amanuensis Margit Harsson.

…

Vi forsto alle da vi klatret ned igjen at vidsynet der oppe ikke kunne gi nok klarsyn.

 

Kilder:

Foss, Oddvar: Stedsnavn fra Eiker. Hovedfagsoppgave UiO. Oslo 1949.

Harsson, Margit: Kommentarar til stadnamntolkingar. Notat til AK 10.3.2004.

Norske Gaardnavne, bd. 5. Buskeruds Amt. 1909, s. 412.

Vinger, Sigurd: Historia bak namnet på Tekslehogget – Sermerkt fjellprofil på Østlandet. Langs Lågen, nr. 3. 1984, s.104-106.