Foss til kunst og kraft

 

                          Labrofossen, Kongsberg

Straks etter tidenes morgen fant overskuddsvann fra Vidda og Numedal en naturlig vei til havet gjennom et landskap der ingen bodde. Seinere kom mennesker til og bosatte seg på begge bredder av den brede elv. De tok siden elva i bruk til annet enn ferdsel. Fossene ble temt, og kreftene skapte verdier for eierne – store verdier. Opprinnelig hadde fossene ingen navn. Som tidene gikk, lærte man seg også å lage strøm av kreftene. Da hadde fossene for lengst fått seg påhengt passende navn. Ett av dem var Labrofossen.

Navnet er sammensatt av tre selvstendige ord som alle er mye eldre enn ‘kilowatt’: ‘La’, ‘bro’ og ‘foss’, alle kjent fra tidlig middelalder. ‘La’ er et avslitt lagar, av lǫgr, ‘vann’; bro har sin forløper i brú og foss var fors. Men når ble disse leddene koblet sammen? Det ligger i sakens natur av det ikke var før det kom bro over la.

 

Malere ved fossen

Det var nok også før maleren Thomas Fearnley dukket opp ved fossen og forsøkte å finne et trygt feste for foten på de glatte svaene. Han var kommet fra Christiania med skisseblokk for å dokumentere den ukjente, ville, norske elveverden. Hvordan artet fossen seg på hans tid, før reguleringen? Det vet vi ikke sikkert, for han malte fossen slik han syntes den heller burde se ut på et stykke lerret – med gullramme rundt.

 

Kunstnerne skulle på 1800-tallet delta i å bygge den frie nasjon Norge. Vår voldsomme natur skulle dokumenteres for omverdenen, men den måtte først oppdages, studeres og skildres. På sin første studiereise i Norge sommeren 1824 hadde Fearnley gjort en akvarell av fossen, men det første maleriet hans er fra 1831. Det ble utstilt i kunstforeningen i München samme år. Fossetemaet ynglet stadig variasjoner gjennom 1830-årene. I den grad tørre tall har klart å holde seg helt tørre gjennom snart 200 års fossegòv, synes de å være omtrent slik: Fearnley var ved fossen fire ganger, først i 1824, siden i 1828, i 1836 og i 1840. I alt malte han trolig åtte bilder i olje av Labrofossen i ulike formater, det første i 1831, siden to i 1836, to i 1837, ett i 1838, 1840 og endelig 1841, på så forskjellige steder som Labro, Christiania, München og London. Skrevet trolig fordi «Det har ikke vært satt opp en systematisk oversikt over Th.F.s fremstilling av Labrofoss-motivet.» (Sigurd Willoch) Disse åtte har imidlertid nærværende kåsør klart å identifisere.

Romantiker

Thomas Fearnley var som kunstner såkalt «romantiker». I tråd med tidens behov for romantisering satte naturen ingen begrensning for kunstnerisk begeistring. Det sto romantikerne helt fritt å fabulere den voldsomme naturen enda voldsommere. Ingen av Fearnleys Labrofoss-bilder gir barsk og nøktern skildring; de avspeiler drøm og fantasi. Derfor var de ferdige bildene heller ikke bare dikt, men også forbannet løgn om de visuelle inntrykk fra fossen, utpenslet lenge etterpå i et avsondret atelier, men støttet av medbrakte skisser. Vi ser at for- og bakgrunner kommer og går i skiftende variasjoner.

Med sine malerier ryddet Fearnley ikke bare en sikker plass til Labrofossen i europeisk kunsthistorie, men fossen ryddet plass til ham i Europa. Dette siste er ikke så lett å forstå, men det fantes ikke privatøkonomi og dermed heller ikke noe marked her hjemme for kjøp av kunst. Norske malere måtte selge sine bilder ute. Labrofossen ble malt for et i hovedsak europeisk publikum. Det var ikke uten grunn at Nasjonalgalleriet i 1839 kjøpte, som ett av sine aller første bilder, «Labrofossen, 1837» direkte av ham.

 

Andre romantikere

Labrofossens ry pirret andre malere. Johan Christian Dahl var der allerede i 1826 og tegnet. Magnus Thulstrup Bagge var der og malte et bilde i 1847. I 1862 signerte Hans Fredrik Gude et maleri med fossen som motiv.

I kraftens tjeneste

Det malerne hadde frydet seg over, så ingeniørene seg leie på. Fossen sløste bort kreftene som kunne settes i arbeid. Da Drammens Elektrisitetsverk ble etablert i 1903, gikk ekspansjonen rask. Sulten på strøm plukket kommunen fram lommeboka og viste den til Labro Kraftanlegg som var ferdigutbygd i 1910. Forhandlingene om et kjøp startet tregt, men salget ordnet seg da 2,5 millioner friske 1911-kroner kom på bordet. Vi merker oss dermed at Labrofossen kom til å yte betydelige bidrag til Drammens velstandsutvikling i årene etterpå.

Labrofossen er langt fra å være den eneste fossen i Norge som først har interessert malere og siden ingeniører, men at den har fått plass i kunsthistorien, er først og fremst Fearnleys fortjeneste.

 

Kilder:

Norsk Kunstnerleksikon. 1982

Store Norske Leksikon, nettutgaven

Willoch, Sigurd: Maleren Th. Fearnley. 1932

Willoch, Sigurd, brev til kåsøren, 1.3.1982