”Sne som laken”?

                               Blefjell, Flesberg

Norge er mitt nærmeste ferieland og Blefjell mitt nærmeste fjell fordi jeg synes Norge er vakrest i verden, og Blefjell kan jeg se fra så godt som alle høytliggende steder i Konnerudmarka. Særlig fra en trebar høyde ved Steglevannets sørside er sikten vid og fri. Det må ha vært trafikk dit, for grunneieren gjorde for lenge siden en liten sittebenk av grovt tømmer som han satte opp der, og noen tørste kaffedrikkere bar stein til en ring for å skjerme et kaffekokeri. Nå er benken borte, energien gikk vel med til å varme kaffekopper i en sotet hermetikkboks.

Det er en klar høstformiddag med sol fra blå himmel, når snøen ligger som drysset melis over Bleryggen, og alle farger spraker i skogene framover mot Ble, at du skal være der. Da er Blefjell eventyrets skinnende hvite Soria Moria slott. Eller i en snøfattig vinter når Østlandet ligger omtrent svart: Når februarmorgensola søvndrukkent har malt sitt svake lyserøde over snøen, og du oppfatter at dette fargete hvite er et laken, da er du på sporet av hvorfor Ble heter som det gjør.

 

Ble presentert for Ble

Jeg ble presentert for Ble for første gang da jeg på 60-tallet var elev i den høyere skolen i Drammen. Det var årvisst for byens høyere skoler å legge skidagen til Kongsbergs omegn. Området vest for bergstaden var erfaringsmessig snøsikkert, og ukjent nok for de fleste unge drammensere til å interessere mer enn turer til Tverken, Skimten og Eiksetra. Å ta toget til Meheia for derfra å gå tilbake til Kongsberg var vanlig på 50-tallet. Da Blefjell omsider ble oppdaget av drammenserne omkring 1960, ble det rutine å busse til Blestua og gå enten en runde i krakskogen eller gå om Strutåsen, Krøkla og kjøre halsbrekkende ned til Bolkesjø, for å bli hentet av busser der og fraktet hjem i tussmørket utpå ettermiddagen. Det var turer som åpnet for mange gode vibrasjoner mellom frilynt ungdom av begge kjønn, i strekkbukser og beksømstøvler. Inntrykkene fra turene på Blefjell ble varige.

 

Hvor er Blefjell?

Betegnelsen er nok ikke svært gammel. Så seint som på amtskartet fra 1894 finnes ikke navnet. Men ti år etter kartet, i 1904, satte redaktør Anton B. Rustad i Drammens Blad på trykk en artikkel om hva han hadde sett i det fjerne fra Gjevlekollen i Finnemarka en tid i forveien. «Ret i vest laa Blefjeld, der her ovenfra sees at ligge høit og frit; det var snedækket fra Toppen og rimeligvis et halvandet Tusind Fod nedover.» Så navnet eksisterte i hvert fall ved inngangen til 1900. Men hva omfattet Blefjell?

Det var i 1974 at hotelleiere på begge sider av fjellet røk uklar om arronderingen. Hotelleier Jac. A. Søreide på Bolkesjø Hotell protesterte kraftig på at eieren av Fagerfjell Turistsenter brukte Blefjell-betegnelsen i sin markedsføring. Søreide mente det var villedende å hevde at Fagerfjell lå på Blefjell. Det lå på «Fagerfjell» som ikke var «Blefjell». I det hele tatt var ikke Flesberg-Ble noe «Blefjell». Saken havnet hos forbrukerombudsmannen. Han forela spørsmålet for Norges Geografiske Oppmåling, Norges Stadnamnarkiv, Buskerud fylkes kartutvalg og Telemark fylkes kartutvalg. Sto man framfor det fenomen språkgranskere kaller «namn på avvegar»?

Saken kom også til formannskapet i Flesberg kommune for uttalelse. Det hevdet at «Blefjell» i all overskuelig fortid hadde vært brukt om fjellområdet i alle de fire kommunene høyere enn høydekote ca. 5-600 meter over havet. Kart kunne man ikke støtte seg til, men det kunne man på uttalelsene til virkelig gamle Flesberg-folk som kunne bekrefte at de hadde brukt «Blefjell»-betegnelsen på hele det høytliggende platået, inkludert Fagerfjell.

Forbrukerombudsmannen traff omsider den beslutning at navnet Blefjell nok opprinnelig hadde vært brukt om Bletoppen og det høyereliggende området omkring. Etter hvert som hyttebebyggelsen var kommet til, hadde hyttefolket også brukt betegnelsen i en videre betydning, slik at det også omfattet Fagerfjell. Denne utviklingen hadde funnet sted i alle fall siden begynnelsen av 1960-årene. Han hadde følgelig ikke kunnet gi hotelleier Søreide noen støtte. Nei, det var altså ikke tale om noe «namn på avvegar».

Denne geografiske arronderingen var vel, når alt kom til alt og gemyttene hadde roet seg igjen, ikke noen større utfordring enn at den greit kunne håndteres av dannede mennesker. Tolkningen av navnet Blefjell byr derimot på større utfordringer, og enighet nås vel aldri, eller.

 

Ikke Gjuva

Den velansette navnegransker Hjalmar Falk mener i verket ”Norske Gaardnavne” bd. 5 (Buskerud) at første ledd i Blefjell kanskje henger sammen med gårdsnavnet Blia som trolig er identisk med et forsvunnet navn på elva Gjuva som renner ned fra fjellet ved Juveli i Flesberg, nær grensen til Rollag. Det antatte elvenavnet Blia er kanskje beslektet med ordet bly og har muligens betegnet den fargenyanse i grått som bly har. ”Mellem Elvens og Fjeldets Navn synes der at maatte være Sammenhæng, vistnok saaledes, at det sidste er dannet af det første.”

Den lokale navnegranskeren Sigurd Vinger tror at Blia nok kunne være et elvenavn tenkt som Bliå der å betyr ‘elv’, men finner det lite sannsynlig idet Juva som navn på elva er et svært gammelt navn. Dessuten tror han ikke under noen omstendigheter at elva har gitt navn til fjellet. Han retter heller oppmerksomheten mot gårdens beliggenhet på en flate som er ganske karakteristisk fordi grenda ellers er temmelig brattlendt. Blia i sin opphavlige form kan være et gammelt ord for ‘slette, flat’. Dette ordet har forbindelse til blæja som hos Ivar Aasen er forklart som ‘duk, laken’, dessuten ‘altar, altarduk’. Vinger trekker imidlertid ingen linjer fra denne gårdsnavntolkingen til navnet på fjellet.

Denne samme idé, men med en annen innfallsvinkel, er professor Kjell Venås inne på i sitt omfattende verk ”Norske Innsjønamn” bd. 4 (Telemark), at ”Fyrstelekken Ble- kunne mogeleg vera gno blæja f  ’klede, duk, laken’ brukt med tanke på den snødekte Bletoppen.

 

«Sne som laken»

Professor Venås som formodentlig aldri har vært på høyden over Steglevannet, hadde han likevel tatt poenget i det inntrykket en får av høst-Ble derfra? Men flere enn Venås må ha ant lakenet. «Sne som laken» var under siste krig særmelding til gutta på Holtefjell-skauen, et børseskudd unna Blefjell, om at våpenslipp fra fly kunne ventes første natt. – Vi velger å tro at den som utformet særmeldingen i 1944, faktisk hadde sett Ble-massivet fra Holtefjell en høstdag.

 

Kilder:

Fremtiden 13.07.1974

Rustad, Anton B.: Jevlekollen. Drammens Blad 11. oktober 1904.

Rygh, Oluf: Norske Gaardnavne, bd. 5. 1909.

Venås, Kjell: Norske innsjønamn. IV. Telemark fylke. 2002.

Vinger, Sigurd: Gards- og plassnamn i Flesberg. Hovudfagsoppgåve. UiO. 1975.