Jøssingkollen, Drammen
Da jeg for mange tiår siden overraskende kom over herstående foto, tok det bare tideler av et sekund å fastslå at det viste et sted og en hendelse i Drammen. Hvor stedet var, var opplagt, men hva slags flokk var det som toget ned bybrua på vei til Bragernes torg? Musikkorpset og de svarte uniformene – det kunne være Støperimusikken? Nei, Vidkun Quisling på plakat i brubakken tilsa at det var et motiv fra krigsårene, og Støperimusikken marsjerte ikke den gang. Det var Hirdens musikkorps. Så skulle det vise seg at denne oppmarsjen var spiren til at små og store gutter og menn i årene etter krigen hadde hoppbakken Jøssingkollen å boltre seg i. Historien er slik:
Nasjonal Samlings Ungdomsfylking
Da den tyske okkupasjonen av Norge i 1940 var gjennomført, ble alle politiske partier oppløst 25. september, og deres eiendeler beslaglagt av okkupanten. Det eneste partiet som fortsatt fikk drive sin virksomhet, var det nazistiske Nasjonal Samling (NS). NS gikk samme høst i gang med forsøk på å nazifisere samfunnet. Idretten fikk først merke presset. Årsaken var at man så på den som et hendig verktøy i propagandakrigen, og man nådde de unge.
NS som siden 1933 hadde vært et lovlig parti, hadde en ungdomsorganisasjon: Nasjonal Samlings Ungdomsfylking (NSUF). Medlemskap der hadde vært frivillig, og det var det også den første tiden etter maktovertakelsen i september 1940. Ungdomsfylkingen ble kjørt fram som særlig egnet for at ”nasjonal ungdom skulle være beredt når alvorets time slår”.
Sommerleker for NS-ungdom
I tråd med denne tenkningen ble de første Sommerleker for NS-ungdom arrangert på Marienlyst i Drammen i noen dager fra 13. august 1941. Snaue 1000 ungdommer fra hele landet deltok i ulike konkurranser over fem dager. På avslutningsdagen søndag 17. august var blant andre partiets fører Vidkun Quisling, konstituert statsråd Jonas Lie og generalsekretær i partiet, Rolf Jørgen Fuglesang, til stede på tribunen på Marienlyst.
Tvungent medlemskap
1. februar1942 ble medlemskap i NSUF gjort obligatorisk for all norsk ungdom i alderen 10-18 år. Kort etter gikk norske foreldre sammen med lærere og prester til aksjon mot vedtaket.
Likevel. Inspirert av Sommerlekene året før innbød Drammen-NS til et Fylkesungdomsmesterskap i friidrett på Marienlyst helgen 5.-6. september. Men da var lufta begynt å sive ut av ballongen. Fredag 4. ble arrangementet proklamert avlyst ”på grunn av inntrufne omstendigheter”. Vi kan i dag gjette på at folks holdninger medførte dårlig rekruttering til sånne arrangementer. NS lot seg likevel ikke knekke av den første motvinden. Man tenkte vel at vinteridrettene ski og skøyter ville fenge ekte norsk ungdom mer. En hoppbakke er vel det som skal til for å garantere begeistring, var nok tenkningen.
Det kostet nok litt hodebry for ildsjelene, for vi må anta at NS ikke uten videre ville forsyne seg av de skibakker som alt var opparbeidet og eid/drevet av idrettsforeninger som var i streik mot nazifiseringen. Det kunne ytterligere ha provosert opinionen; den var fiendtlig nok som den var.
Jomfruelig grunn
Hamborgstrømskogen var jomfruelig grunn, og makthaverne kunne lettere ta seg til rette der. I oktober samme høst påviste gymnastikklærer Finn Andersen, som var fungerende formann i det NS-overtatte Drafn, et passende terrengemne til en guttebakke i denne bynære skogteigen. Andersen hadde selv vært en dyktig skihopper 30 år tidligere. Nå kontaktet han bakkeekspert og ingeniør Thunold-Hansen fra Kongsberg, som etter en befaring mente at stedet var glimrende valgt. Det skulle bygges to hopp, ett for de yngste og ett for de eldre. Det skulle kunne hoppes inntil 35 meter. Paviljongen like ved ville bli ei utmerket varmestue. Drafn-formannen beregnet de første utgifter til 3000 kroner, et beløp ordfører og rådmann umiddelbart stilte til disposisjon for prosjektet.
Hamborgstrømbakken
Arbeidet med Hamborgstrømbakken ble straks igangsatt, og bakken satt i stand slik at den kunne brukes allerede vinteren 1942-43. Den offisielle innvielsen fant sted under det første Fylkesungdomsmesterskap på ski og skøyter i Vest-Viken 30.-31. januar1943. Hvor mange som deltok, er ukjent. Som kort nevnt ovenfor hadde den omtalte loven ganske umiddelbart utløst den såkalte ”foreldreaksjonen” der 200 000 foreldre sendte protestbrev til NS’ minister for Arbeidstjeneste og idrett. NSUF brakk dermed ryggen allerede i stiftelsesåret slik at deltakelsen logisk sett må antas å ha vært temmelig beskjeden, men i Hamborgstrømbakken var den i hvert fall på ikke mindre enn tolv gutter fra Buskerud og to fra Vestfold.
Fiasko
Bytinget (kommunestyret) bevilget 4. oktober 1943 ytterligere 5000 kroner til bakken, men framfor det andre fylkesrennet i Hamborgstrømbakken 12. februar 1944 hadde nok resten av de usikre foreldre, og ungdommene deres, gjennom året sett at de nå ganske farefritt kunne boikotte fienden. I Drammens Tidende het det i referatet følgelig: ”De nuværende forhold tatt i betraktning var oppslutningen tilfredsstillende.” Med den retorikk NS vanligvis anvendte, betydde det i normalspråk ’fiasko’. Derfor var det heller ikke noe NS-arrangement i bakken vinteren 1945. – Så kom freden.

Første gang navnet «Jøssingkollen» er brukt om en hoppbakke i Drammen.
Drammens Tidende/Fremtiden 28. februar 1946
Lek med ord
Oslo hadde allerede under okkupasjonen en «Jøssingkollen» der jøssingene drev ulovlig idrett. I Drammen var det altså nazistene som hadde bygd, og som brukte bakken, så bruken av betegnelsen «Jøssingkollen» i Hamborgstrømskogen blir bare en substansløs ordlek.
Kilder:
Drammens Tidende 27.7., 8.8., 11.-18.8.1941
Drammens Tidende 1.9., 4.9., 6.11.1942
Drammens Tidende 27.1., 30.1., 1.2., 5.10.1943
Drammens Tidende 4.2., 10.2., 15.2.1944
Fremtiden/Drammens Tidende 28.2.1946
Sak nr. 75/1943 Drammen Byting
På nytt en interessant fortelling som dreier seg om krigen og om steder jeg etter hvert kjenner. Og nå er det kommet mange fine fortellinger i det siste. Kjente steder som Skrim, konnerudkollen, Årkvisla, Berganvarden og Blefjell. Jeg setter pris på dette!