Fosskollen, Lier
Under føttene dundrer tungtransport. Sivilisasjonens pulsåre og svøpe, motorveien, går nede i grunnen under deg. Utenfor skaper annet rullende materiell en skodde av støy-sus, som kanskje ikke er den riktigste rammen for et eldgammelt fornminne. Men det er utviklingen. Det er bare sånn det er, som det heter.
På den annen side: Det må nødvendigvis også være slik at den gamle og den nye tid skal kunne leve side om side. Skulle alt gammelt gjøres om til museum eller bli vernet, ble det snart ikke plass for det moderne. Alt som er igjen, er jo gammelt når årene har flydd sin vei, og det gjør årene ustoppelig; tempus fugit ’tiden flyr’. Det er i møtet mellom gammelt og nytt at det som er av verdi, viser seg. Et fornminne i stein tåler godt at tiden flyr, – og grenseløst mye trafikk, støy og forurensning.
Vage svar
Fra https://norgeskart.no
Det er gjennom Fosskoll-tunnellen i Lier at E18 er boret. Men oppe på kollen, blant gran og furu, er svært stor og noe mindre stor stein lagt opp på en måte naturen ikke har evnet selv; den har fått hjelp av mennesker. Kreasjonen bærer preg av å være et minne om og fra fortiden, et fortidsminne, men hva minner det oss om fra det fortidige? Arkeologer og historikere kaller byggverket for restene av en bygdeborgmur, og slike er det flere av i Norge. Spørsmålene om hvorfor de er bygd, er mange, men forskningens svar om deres tilkomst og funksjon er få og vage, og svarene er derfor vanskelige å taksere verdien av.
Trolig skulle borgene gi bygdefolk vern mot en inntrengende fiende, og borgene ble bygd på utilgjengelige steder. I Lier tenkte ingen av de gamle som bygde borg på toppen der, at fienden kunne komme motorveien. Vi kan ikke klandre dem for det. Ingen er så langsynte at de kan se 1500 år framover i tid. Det er derfor helt greit at liungene la et forsvarsverk på kollen som motorveien i dag gjennomborer.
Lokaliseringsdebatt
Finnes det noen annen og bedre grunn til å bygge murer oppe på bratte fjellkoller enn at de var lette å forsvare? En rimelig gjetning synes å være at den lokale befolkning har kunnet søke tilflukt der hvis en fiende utenfra har truet.
Vi kjenner i dag ikke den lokaliseringsdebatten som må ha rast i ytre Lier forut for byggingen av disse arbeidskrevende murene, men vi innser uten videre at det behov en antar skulle imøtekommes, forutsatte en høy og bratt kolle, samt fritt utsyn. Hvis ikke kunne vel byggverket like gjerne vært reist ute på bygda, noe som ville ha gitt lettere tilgang for så vel byggere som brukere. – Det kan ha vært en kort debatt.
….
Hvis vi nå – mette av all spekulasjon – klatrer ned fra kollen og tar oss ut på flatlandet hvorfra vi retter blikket mot kollen nedenfra, forstår vi at den må ha pådratt seg interesse blant bygdas forfedre. Denne karakteristiske bergkolossen som ruvet over dem, gjorde seg fortjent til et godt navn. De gamle kalte kolossen ‘Gråkollen’, eller hǫsskollr på sitt eget språk, etter hǫss ‘grå’. Vi må tro det var kollens dypgrønne granskog som var mørk. Ved foten av kollen fikk en gård samme navn, Haskoll. Ikke så rart. Det er vanlig at en nærliggende terrengformasjon på en eller annen måte gjenspeiles i et gårdsnavn. Vi kjenner skriftformen «Haskollom» fra ca. 1400. Men hvorfor formen er blitt til «Haffskiold» i 1595, er ikke kjent.
Så kan man videre spekulere på hvorfor kollen i dag heter Fosskollen. Et sterkt argument er at formen Hosskollen ble umulig å bruke da forståelsen av det eldgamle adjektivet hǫss gikk tapt gjennom århundrene. Da ble navnet til den nærliggende gården Foss godt å ty til. Langsomt ble Hosskollen til Fosskollen. Det ga god mening.
Kilder:
Oluf Rygh: Norske Gaardnavne. Bd. 5. 1909
Olav Veka: Norsk etternamnleksikon. 2000